Ved siste opptelling (november), var vi 27 medlemmer.

_ - 0 - _

8. juli 2010

Historisk begivenhet når Lavvoteater spilles under
Olsokdagene på Stiklestad

PRESSEMELDING

Spelet på Stiklestad regnes av mange som urnorskt. Derfor er det litt av en begivenhet som nå tar sted når det i år skal vises samisk lavvoteater. Åarjelhsaemien Teatere / Sydsamisk Teater - i Mo i Rana
er en av tre aktører som har fått det ærefulle oppdraget ved å lage nypremiere på stykket: Der stjarnan bor.
Forestillingen bygger på historier i muntlig tradisjon fra området rundt Røyrvik, men
er også berørt av hendelser i nær fortid og handler om forholdet mellom samer og bumenn.
Ønsket er å skape større forståelse og toleranse mellom samisk og
norsk kultur – og mellom mennesker – blant annet ved at mange blir med i brobyggingen.

Premiere 28. juli kl 18.30, samt forestilling kl 20.30.

I tillegg spiller vi matinéforestilling 29. juli kl 15.00. Musikk av Frode Fjellheim.
Medvirkende: Cecilia Persson, Tore B. Granås, Frode Fjellheim, Sul Sangkor, Snåsa Blandakor og koret Fjelljom fra Røyrvik. 
Forestillingen hadde prémiere i Røyrvik sommeren 2005 og er en samproduksjon mellom

Nord-Trøndelag Teater, Åarjelhsaemien Teatere (Sydsamisk Teater) og foreningen ”Bro mellom kulturer”
(Bro mellom kulturer består av: Luvlie Nåamesjen Dajve; Røyrvik historielag;)

For mer informasjon:
Teatersjef og koreograf på stykket
Ada Einmo Jürgensen
adada@online.no
Tlf: 99263815

!

4. juli 2010

Språkbad i sydsamiska för
vuxna anordnas på Gaavnjatsnjuana
Björkvattsdalen den 8-14 juli 2010

Anmälan senast den 5 juli till Lena Lundin Skott
070-2115709 eller Sagka S. 070-6218349

Deltagare från Norge bekostas av Fylkesmannen i Nordland

Buerie båeteme!

31. mai 2010

ÅRSMØTE 2010 ble avholdt på Bjerka 31. mai.

 I denne forbindelse har leder bedt seg entlediget. Beklageligvis var det ikke mulig å finne ny leder nå.
Derfor besluttet årsmøtet at det skulle innkalles til Ekstraordinært årsmøte
innen 10. september for å velge ny Leder og varamedlemmer til styret.
Inntil da, fortsetter Trine som leder.

Det ble valgt ny valgkommite som har i mandat snarest å finne en ny leder.

Deretter kommer det i rask rekkefølge innkalling til Ekstraordinært årsmøte.

12. mars 2010

Svar til Eira som har skrevet dette i gjesteboken:

Fredag 12.03.2010 02:05:53

Navn: Eira

Beskjed:
Hvorfor er ikke siden på samisk?

Svar på et veldig bra spørsmål:

Vår side er ikke på samisk ettersom redaktøren eller ingen andre i foreningen kan nok samisk til å bistå.

Det er selvfølgelig et mål etterhvert i det minste å få noe samisk på siden.

Hvis det kommer et samisk innlegg til siden, legges det selvsagt ut, men da kan ikke redaktøren gå god for innholdet.

10. mars 2010

Forelesingsserie i Røyrvik. Onsdager/Torsdager kl 18.30 med start den 11/3.

Buerie Båeteme til en ny forelesingsserie!

”Samer idag og igår - förändring och kontunitet”

Torsdag 11/3 Ingwar Åhrén. Gaaltije, Östersund. ”Frostvikens samiska lokal-, och personhistoria.” Om de äldsta innevånarna och deras historia i Frostviken.

Onsdag 17/3 Inger Johanssen. Språkvetare. Samisk høgskole.
"Bråstopp i munnen - om den samiske språksperra"

Onsdag 24/3 Jorunn Jernsletten. Religionsvetare. Kirkelig utdanningssenter i nord. ”Gaelmieh i Njaarke.” Samiska uppfattningar om de avlidna och deras gravar.

Onsdag den 28/4 Rolf Christoffersson, Religionshistoriker presenterar den nya avhandlingen ”Med tre röster och tusende bilder – om den samiska trumman”

Onsdag 5/5 Nora Wasara från det samiska krisnätverket berättar om erfarenheter därifrån.

Fri éntre

Buerie båateme!

Ett arrangemang av Røyrvik kommunes samiske språk- og kulturprojekt
Åsa Virdi Kroik
prosjektleder Samisk språk og kultur
Røyrvik kommune/Raavrhvijhke
7898 Limingen
Tlf: 743 36 319

21. november 2009

NYTT navn på vår nettside!

Høsten 2009 forsvant vår leverandør av weh-hotel.

Dermed måtte vi se oss om å finne noe nytt.

Vi har kjøpt plass på et domenehotell og vi har kjøpt domenenavnet ruovatsijte.no
Derned vil det ikke lenger være mulig å benytte: http://www.hemnes.sapmi.net/
Men fortvil ikke: Den nye adressen er: http://www.ruovatsijte.no/

Ruovat betyr "landet rundt Ranafjorden"
- o O o -

I dette ligger det en utfordring! Det vil helt sikkert være en del linker som ikke lenger er riktige.
Derfor behøves din hjelp med tips om hva som ikke er riktig.
Send da en mail til med og fortell hvilke feil du finner, og det vil bli rettet så snart som mulig.

På forhånd takk for hjelpen.

19. november 2009

REFERAT FRA ÅPENT TEMAMØTE 19. november 2009

Møtet ble avholdt på Bjerka skole og starta kl. 18:30
Det var 13 deltakere på møtet.

Hans Pedersen fra Helgeland Museum var innvitert til å holde et foredrag om
"Museèts arbeid og planer vedrørende samisk historie i vårt område".
Vi var svært fornøyd med foredraget, og det fører til at vi planlegger et videre samarbeid.

Les hele referatet

15. november 2009

Litt informasjon om styrets arbeid

Hei, medlemmer av HSF

Her kommer litt informasjon om styrets arbeid og en invitasjon til et "åpent" medlemsmøte.
Vi beklager at invitasjonen ikke kom ut før.
Møtet er på Bjerka Skole, førstkommende torsdag kl 18:30.
Håper det kommer mange interesserte.

Styret har hatt 2 møter i høst, og skrevet søknader til Hemnes kommune om årlig
støtte til 6. februar arrangement samt årlig støtte til drift. Vi har ikke fått svar ennå.

Representanter til 6. februar komité er utnevnt, og de arbeider med å knytte til seg flere,
så hvis noen har lyst til å være med der, er det muligheter. Ta kontakt med styret!

Arbeidet med låavth gåetie er nesten sluttført, og den vil bli høytidelig innviet.
Nærmere beskjed vil komme.

Ol Andersa buret er flyttet fra Bessedør til Køtaplassen, og det gikk greit.

Foreningens hjemmeside er ute av drift, men den vil komme opp igjen. At den ble borte, skyldes at firmaet som vi hadde avtale med antakeligvis er avviklet? Vi får ikke kontakt på noen måter.
Agnar har en stor jobb for å få hjemmesiden opp igjen, men han jobber med det.

Vi er pt 24 betalende medlemmer i foreningen. I fjor var vi 33. Vi håper at nedgangen skyldes forglemmelser, og ikke at noen ønsker å gå ut av foreningen.
Vi behøver hvert eneste medlem, og vi håper denne påminnelsen kan øke medlemsmassen, og inviter gjerne flere med!

Har dere spørsmål til styret, må dere gjerne ta kontakt med en av oss!
Vel møtt til medlemsmøte!!!

Stein Bjørgen
Sekretær

4. september 2009

KURS I TRADISJONELL SAMISK BYGGESKIKK
INTERESSERT?

Vi starter kurs i tilvirking og oppsetting av en tradisjonell ”låavth gåetie”,
lørdag 12. september 2009 kl. 11:00

Vi vil gjennomgå: teori og praksis hvor og hvordan finne emner, tilvirkning av emner, sammenføyning og
oppsetting av rammeverk, sying av duk, tradisjonelle benevninger, begreper og
bruk knyttet til dette tradisjonsrike husværet.
Ingen forkunnskaper er påkrevd, bare interesse og arbeidslyst!

Vi vil starte lørdag 12. september kl. 11:00 på Bjerka skole.
Senere samlinger vil være på Bjerka bygdetun, og kurset vil bli avsluttet med en tilstelning medio november 2009.

Kurset vil gå over 4 helger, og kursavgift er 800.- som betales ved oppmøte eller til
bankkonto: 4516.18.18511
Vær rask, det er bare 10 plasser!!

Instruktør er Torbjørn Børgefjell.

For påmelding, kontakt:; Øystein Mediå tlf. 482 72 644, eller Trine Solvang, tlf. 971 78 365

Prosjektet er støttet av Nordland Fylkeskommune.

Utskriftsvennlig versjon

19. mars 2009

REFERAT FRA MEDLEMSMØTE 17. mars 2009

Møtet ble avholdt på Bjerka skole og starta kl. 18:00
Det var 7 medlemmer på møtet.

Bare en sak på sakslista og det var;
Informasjon fra leder i SFF om hva en eventuell tilslutning til dem ville innebære for oss.

Les hele referatet

17. mars 2009

Inbjudan/Innbydelse

till samebyar/reinbeitedistrikt, sameföreningar, historielag och andra intresserade

Ni har nyligen fått information om att vi startat ett nytt Interregprojekt
”Saemieh Saepmesne- I det samiska rummet”
Nu är det dags för möten då ni får information om vad som skall hända i projektet.

Hösten 2008 beviljades medel till projektet som ska dokumentera sydsamisk historia
med utgångspunkt från skriftligt material, kulturminnen och muntlig traditionell kunskap.

Klikk på linken og les alt:

projektet_om_dokumentera_sydsamisk_historia_mars-april_09.pdf

10. mars 2009

SAMERETTSUTVALGET-II -- siste høringsfrist 15. april

Sørsamisk høringsuttalelse om NOU 2007:13

Hemnes Samiske Forening har besluttet å tilslutte os uttalelsen med en kommentar / spørsmål til pkt. 5.2

Albert Jåma har laget en privat uttalelse, og han skriver:

Til alle sørsamiske enkeltpersoner

Høringen på Samerettsutvalget 2 sin innstilling går ut den 15. april 2009. Det er ikke lenge igjen. Som privatperson har du anledning til å la deg høre. Det er viktig at så mange som mulig benytter anledningen. Kan hende du ikke har formulert noen egen høringsuttalelse ennå. Jeg vedlegger derfor et forslag som privatpersoner kan benytte. Dersom du ikke er altfor uenig i det som står, er det bare å signere og sende av gårde. Dersom du ønsker å tilføye noe, gjør du det under ”Tilføyelser” til slutt i skrivet.

mvh
Albert Jåma

Privat høringsuttalelse

9. mars 2009

MEDLEMSMØTE - tirsdag 17. mars

Alle medlemmer i Hemnes Samiske forening inviteres til medlemsmøte tirsdag 17 mars på Bjerka Skole kl. 18.00

Vi har bare en sak på sakslista, men den er viktig!

Styret har de 2 siste årene arbeidet med å finne en hovedsammenslutning vi kan tilslutte oss,
og  som gir oss muligheten til å få kursstøtte når vi skal arrangere kurs, og
mulighet til å bruke ferdige kursplaner som deres studieorganisasjoner har.

Det kommer besøk fra SFF( Samenes Folkeforbund)

Skriv ut hele innkallelsen:

Medlemsmøte tirsdag 17. mars

26. februar 2009

REFERAT fra medlemsmøte med besøk fra NSRs leder Aili Keskitalo

6. februar 2009

Samenes nasjonaldag - 6. februar

Innbyggerne i Hemnes kommune feiret dagen på Finneidfjord Samfunnshus.
Det var ca. 80 personer som var til stde.

Anne Severinsen holdt et interessant foredrag om samerettsutvalgets instilling.

Bilder fra dagen kommer, og de vil bli lagt under "Bilder og Historier" i menyen til venstre..

27. januar 2009

MEDLEMSMØTE - tirsdag 27. januar

ble avholt for å drøfte om vi skulle tilslutte oss et felles forslag til uttalelse angående:

Sørsamisk høringsuttalelse om NOU 2007 080109 (4)

Møtet varte i nærmere 4 timer der vi gjennomgikk det velskrevne dokumentet.

Stein Bjørgen hadde satt seg meget godt inn i materialet og han ledet møtet.

Vi besluttet å tilslutte os uttalelsen med en kommentar / spørsmål til pkt. 5.2

2 februar 2009 avholdes et Felles arbeidsgruppemøte om SRU II (sørsamisk høringsuttalelse).
på Sijti Jarnge, Samisk Kultursenter i Hattfjelldal.
På møtet vil det delta representanter for de forskjellige sørsamiske interessene / organiseasjonene.

23. september 2008

Bilder fra begivenhetene i 2008 er lagt ut på siden.

Se BILDER og Historier i menyen til venstre.

Bildene mangler beklageligvis tekst / historie, men det kommer etterhvert.

De som ser på siden for BILDER og Historier vil se at det mangler bilder fra 2005 til 2007

Vi er alle takknemelige hvis noen har noe å bidra med.

20. mai 2008

Årsmøtet i Hemnes Samiske Forening ble avholdt 20. mai 2008

Avtroppende leder Agnar Nilsen og sekretær Bjørn Vatnan ønsker
ny leder Trine Solvang og nytt styremedlem Stein Bjørgen i det nye styret lykke til med det videre arbeidet.

17. oktober 2005

ÅARJELHSAEMIEN TEATERE - SYDSAMISK TEATER

Her ser vi den flotte teatertruppen som var så heldige å være blant de første som fikk være med å
åpne Nord-Norges første teaterbygg i Mo i Rana 15. oktober 2005.
Beklageligvis var våre dansere Biret og Therese forhindret fra å delta på bildet.

Teatersttykket "som er uten navn", men som er tolkningen av et gamelt samisk innsettelses rituale,
er tolket av Teatersjef i ÅST Norge, Ada Einmo Jürgensen med hjelp av:

Skuespiller og instuktlr i stokkepamp: Mikkel Gaup
Trommer: Ivo Krogstad
Dansere: Leammuid Biret Rávdná og Therese Einmo Jürgensen
Komponist av joik: Frode Fjellheim
Joiker: Kaja-Regine Sætermo Bientie
Lyd: Jørgen L. Straumfors
Sminke: Tove Solbakk
Inspisient: Hilde Stensland
Teatersjef ÅST Sverige: Eva Helleberg som Intendadur-inspisient
Alle foreldrene i samarbeid med Eva Helleberg sørget for at alle barna hadde det bra til enhveær tid.

Hvis du går til http://www.nrk.no/programmer/sider/oddasat/ og
søker etter 14. oktober, så kan du se opptak fra prøvene med barna. (stter 2/4 av programmet).

Nedenfor ser du hvordan dette startet.

21. juni gikk det ut invitasjon til barn og unge om å delta ved åpningen av Nordland Teaters nybygg i Mo i Rana 15. - 16. oktober.
Det meldte seg 14 barn / ungdommer fra Norge og Sverige og det er vi meget godt fornøyd med.

Ovenfor ser vi bilde fra Mobäckgården i Tärnamo der de hadde sin første samling.
Selv om mange nok ble slitne etterhvert, så det ut til at alle hadde hatt en meget fin helg.

24/09/2005

Vi har BOKKASSE fra Gærjah Sijti Jarngeste - Sørsamisk bokbuss

Etter henvendelse til Tom Kappfjell som er bibliotekar på bokbussen,
har vi fått overlevert en bokkasse med variert stoff.
Ikke vet jeg om det er variert nok, ettersom det er jeg som har bedt om innholdet.

BOK kassen inneholder nå stoff om:

- samisk religion / mytoligi
- klesdrakter
- sløyd
- kultur / levemåte / historie

Dette er et tiltak for at flest mulig skal få tak i litteratur som er av interesse.
Derfor må også du komme med forslag til hva kassen må inneholde.
Kassen er plassert hos Jør Langseth, (det er lurt å ringe først: 75 19 60 00 for å sjekke at han er hjenne) og
alle oppfordres til å ta kontakt med ham for å se om noe er av interesse.

Hvis det er noe som du er interessert i som ikke finnes i bok-kassen, så fortell Jørn det, og
han skriver det ned og ser om Tom Har det.
Tom vil bytte ut innholdet i kassen med hjevne mellomrom når han er på Hemnesberget.

Men som alle vet, er ikke en bokkase nok, se om du får anledning til å gå i BOK-bussen selv.

Du finner BOK-bussens kjørerite på venstre side i menyen.

28/06/2005

Gammen ved den Glömda staden

Innvielse av gammen lørdag 2. juli kl. 12:00

Sted: Kjellingvatnet, Oterstranda, Sørfjorden, Gildeskål

Offisiell innvielse ved ordfører i Gildeskål, Walter Pedersen

Aktivitetsdag: Tema: Samer i Gildeskål
Innlegg ved bl.a. Jon Ole Andersen, Elsa Norum og Knut Sundsfjord.
Samtale og enkel servering
Husk gode klær og fottøy. Ved dårlig vær legges arrangementet etter den offisielle innvielsen til Sørfinnset skole.

Gammen er første bygning i en serie byggverk i anslutning til Den glömda staden av Jan Håfström.

Bygginga er gjennomført som et kurs leda av mester i samisk handverk/ duodji, Jon Ole Andersen.

Kontakt:
Geir Tore Holm, 926 96 465
Søssa Jørgensen, 481 49 818

Gammen er en del av Sørfinnset skole/ the nord land ­ i Kunstneriske forstyrrelser / Kunst i Nordland
www.kunstinordland.no

30/05/2005

Samisk bur på Heggmoen ved Røssvatn.
Rapport fra befaring 20. mai 2005

Leif Elsvatn

Befaringa kom i stand etter initiativ fra Hemnes Sameforening. Foreninga hadde invitert Anders Haslestad, fra Riksantikvarembetet opp til Hemnes. Formålet med invitasjonen var å rette søkelyset mot samiske bygninger og kulturminner i Hemnes kommune. Turen til Heggmoen er et ledd i den virksomheten som sameforeninga driver, lokalt og regionalt, for å gjøre allmennheten kjent med samisk kultur og historie på Helgeland.

De som deltok i befaringa foruten Anders Halsestad var følgende:

- Mary Boldermo, Helgeland Museum - avdeling Hemnes
- Dag Brygfjell, informant
- Jørn Langseth, Hemnes sameforening
- Leif Elsvatn, Hemnes sameforening
- Mikal og Olav Bessedør, eiere og informanter
- Kari Elsvatn, privatperson

Historikk.
I boka "Bessedør" har Dag Brygfjell vist til at samene har gjort bruk av områdene ved Røssvatn gjennom mange hundre år. Han nevner Ole Andersaburet ved flere anledninger i boka, men uten å gå inn på detaljer. En mer detaljert historikk bør vedlegges dersom det blir aktuelt å søke midler for å restaure bygningen.

Beskrivelse av kulturminnet.
Bygningen ligger om lag 100m nedenfor våningshuset, ved sida av naustet.

Huset er 4,90 m langt, og 2,40 breitt. I tillegg til tømringa er det et inngangsparti i sperrverkskonstruksjon.

Buret har opprinnelig vært lågere enn det er nå. På et eller annet tidspunkt er det blitt hevet med et omfar. Det er tydelige spor etter skaftunger i det nest øverste omfaret. I to av stokkene - de som opprinnelig var de øverste - på inngangssida, er det en utskjæring. Denne utskjæringen kan ha hatt både en dekorativ og en praktisk hensikt. Skikken med å lage slike utskjæringer er kjent helt fra middelalderen, men denne tradisjonen er holdt i hevd helt fram til 1800-tallet.

Huset står på syllsteiner, og det er mye som tyder på at det har gjort det helt fra første stund. Syllstokkene - som trulig er autentiske - går i lengderetning under påbygget. Dette påbygget er tydeligvis kommet til seinere. Skikken med å la taket gå 1 - 2 m lengre ut enn tømmer- kassen - til en slags svalgang - var vanlig på slutten av 1800- tallet, men kan være langt eldre. Det er saklig grunn til å rekne med at de forlengede syllstokkene har båret en svalgangskonstruksjon.

Inne i den tømrede delen av huset er det laget en slags hems. Den er nok kommet i stand etter at det ble lagt inn et nytt omfar. Denne hemsen blir i dag brukt som lagerplass.

Tømret som har vært brukt er furu av grove dimensjoner. Stokkene er kløyvd med kiler, og har deretter blitt økset ned til ca 3" plank. På innsida er planken høvlet. På utsida er plankene værslitte, og demlingene ligger opp i dagen.

Døråpninga bærer preg av å ha blitt endrer over tid. Opprinnelig har den kanskje hatt en kvadratisk diameter på ca 60 cm. Den opprinnelige åpninga er økset ut, mens utvidelsen er utført med sag.

På begge sidene av døra er det innrisset og skrevet (med tjære) sirlige bokstaver. På den høgre sida kan en tyde bokstavene OAS, som sikkert står for Ole AnderSen. På venstre side er det både risset og skrevet bokstaver, men disse er utydelige. Inskripsjonene kan kanskje tydes i et spesielt skrålys. Over døra - på venstre side - er det flere grunne, runde hol. Disse kan ha hatt både en symbolsk og en praktisk betydning. Der kan det ha vært satt inn plugger for å henge ting på, eller lignende. Sporene som er økset / skåret inn på begge sidene av døra kan ha vært feste for et eller annet.

I røstveggen - på motsatt side av døra - er det satt inn et lite vindu; ca 25 X 35 cm. Dette er trulig satt inn etter at bygningen ble flyttet til Heggmoen. Vindustypen er vanlig i Nordland, og kan være fra 1860- tallet. I hjørnene er det treplugger som holder ramma sammen. Vinduet holdes på plass av bøyd spiker.

Taket er et vanlig never- og torvtak. Taktroa er blitt supplert over tid. Den opprinnelige troa består av halvkløyvninger - den nyeste av bord. Det er store hol i nevra, og taket lekker.
Torvhaldskrokene var løsnet og hadde falt av skaftungene. Krokene var av omsmidde hestesko, noe som var svært vanlig både i Vefsn, Hattfjelldal og Hemnes.

Sjøl om det ikke foreligger noen eksakt nedskrevet historikk, er det hevet over tvil at huset er over hundre år, og følgelig har status som et automatisk fredet samisk kulturminne.

Vurdering:
De som var med på befaringen var enige om at huset bør bevares, og at det er nødvendig å gjøre tiltak for å sikre at det ikke blir ødelagt av vær og vind. Dette avhenger imidlertid av at eierne er villige til frigi huset for eventuelle tiltak / restaureringer. For å sikre at buret ikke blir påført ytterligere råteskader bør det snarest legges et midlertidig tak av bølgeblikk over det eksisterende torvtaket.

Etter vår vurdering bør sameforeninga ha en helt sentral rolle i den videre prosessen. Et nettverk bestående av Hemnes sameforening, Hemnes kommune, Helgeland Museum og det stedlige historielaget - med kontakt mot Sametinget, Riksantikvaren, Nordland Fylke, og flere - søkes etablert.

Sikring / restaurering.
Anders Haslestad understreket at huset - i henhold til kulturminnelova - ikke bør flyttes fra plassen. Dersom flytting skal finne sted må det søkes dispensasjon. Søknadsinstanser er i så tilfelle Sametinget og Riksantikvaren.

Eventuell restaurering må utføres av erfarne restaureringshandverkere. Bygningselementer i så vel tømmerkasse, tro og golv må tas vare på og repareres, eventuelt rekonstrueres. Til tekning brukes kun never og torv. Dersom elementer i tømmerkassen skal skiftes må også handverket utføres med autentiske metoder. Det betyr at plankene må kiles ut - ikke sages. Dersom det er nødvendig å supplere torvhaldskrokene må de eksisterende krokene kopieres.

28/02/2005

Sametingsvalget 2005 - Første artikkel

Leif Elsvatn

De aller fleste norske borgere kjenner til at 2005 er valgår, og at det skal velges representanter til Stortinget. Det er kanskje ikke alle som veit at det parallelt med Stortingsvalget skal være valg til Sametinget. I noen korte innslag i Helgeland Arbeiderblad skal jeg forsøke å gi informasjon om opptakten som førte til at det samiske parlamentet ble opprettet, jeg skal si noe om prosessen fram til det første valget, litt om det indre liv i tinget, og til sist gi litt informasjon om kriteriene som må oppfylles for å være med på å velge representanter til Sametinget.

Norsk sameråd ble opprettet allerede i 1964. Norsk sameråd var – som navnet tilsier et rådgivende organ for regionale og sentrale myndigheter i spørsmål som angikk den samiske befolkning. Harald Samuelsberg fra Øksfjord var rådets første leder. Norsk sameråd hadde liten innflytelse, og ble nedlagt da Sametinget trådte i funksjon i 1989.

Vinteren 1979 / 1980: Det er dramatikk i ”nullpunktet ” som ligger ved Altaelva. Politifolk fra hele landet er satt inn for å bære og kjøre bort demonstranter fra Stilla. Demonstrantene er hovedsakelig unge mennesker av begge kjønn. Det er naturvernere som er motstandere av den planlagte kraftutbygginga i Altaelva, og det er samer som mener at storsamfunnet er ute etter å ta fra dem det viktigste av alt; naturgrunnlaget for samisk kultur. I oktober 1979 hadde en gruppe samer satt i gang langvarig sultestreik mot utbygginga på Eidsvolls plass foran Stortinget. På fjernsynsskjermet informerer NRK daglig om utviklingen i Alta. Frontene mellom demonstrantene og regjeringen er steile, og konflikten synes å være fastlåst.

I oktober 1980 oppnevnte regjeringen et samerettsutvalg som fikk i mandat å utrede en lang rekke spørsmål vedrørende samiske rettsforhold. I regjeringens vedtak forelå en kort og generell vending som sammenfattet hva som skulle utredes: ” Samenes rett til land og vann og andre juridiske spørsmål. ” Utvalgets leder var professor Carsten Smith. Han ble seinere høyesterettsjustitiarius. Den første delutredningen ble avgitt til Justisdepartementet i juni 1984. Utvalget konkluderte med blant annet å foreslå egen grunnlovsbestemmelse om den samiske folkegruppens rettsstilling og la fram et utkast til ” Lov om Sameting og andre samiske rettsforhold ( Sameloven ).

Lov om Sameting og andre samiske rettsforhold ble vedtatt i Stortinget i 1987. I 1988 vedtok Stortinget en tilføyelse i Norges grunnlov, § 110 a. Sitat: ” Det paaligger Statens Myndigheter at Lægge forholdene til Rette for at den samiske Folkegruppe kan sikre og udvikle sit Sprog, sin Kultur og sit Samfundsliv ”.

Juni 1986: Norske Samers Riksforbund har landsmøte. På talerstolen står justisminister Helen Bøsterud. Hun sier bl.a. følgende ord: ” Tidligere tiders assimilasjonspolitikk er nå forbi ”. Flere av delegatene har problemer med å tro sine egne ører. Ministeren framfører i realiteten en sterk sjølkritikk på vegne av regjeringen og storsamfunnet.

September / oktober 1989: Det avholdes valg til Sametinget i september, samtidig som Stortingsvalget. Stemmerett har de som har skrevet seg inn i Samemanntallet. Den 9 oktober foretar kong Olav den høgtidelige åpning av det første Sametinget i Karasjok. Kongen avslutter sin tale slik: ” Jeg ber Gud signe Sametingets gjerning og erklærer det første ordentlige Sameting åpnet.”

26/04/2005

Sametingsvalget 2005 - Andre artikkel

Leif Elsvatn

Da Sametinget kom sammen i 1989 ble det valgt et råd på 5 medlemmer - Sametingsrådet. For enkelhets skyld kan man si at dette rådet er Sametingets " regjering ", og den utgår alltid fra flertallsgrupperingen. I 1989 hadde valgforbundet NSR - Norske Samers Riksforbund - reint flertall, mens Arbeiderpartiet var den nest største gruppa. Professor Ole Henrik Magga fra Kautokeino ble Sametingets første president.

Ved Sametingsvalgene er Norge delt inn i valgkretser, i alt 13. Kommunene Karasjok og Kautokeino er egne valgkretser. Sørsameområdet - som er en egen krets - strekker seg fra Saltfjellet i nord til Elgå i Hedmark i sør, og teller ca 70 kommuner hvorav Rana, Trondheim, Røros, Snåsa og Grane er de kommunene som har flest manntallsførte samer. Sør - Norge med byene Oslo og Bergen er valgkrets nr 13.

Sametinget har fram til nå vært sammensatt av 39 representanter, 3 fra hver av valgkretsene. Det avholdes 4 plenumsmøter hver år - som regel i Karasjok. Det første møtet i kalenderåret er i februar, det siste i november.

I perioden1989 - 1993 var ¼ av representantene knyttet til primærnæringene reindrift, jordbruk og fiske. 10 representanter eller ¼ var knyttet til utdanning og forskning. Om lag 50% var sysselsatt i kommunal og offentlig administrativ virksomhet, eller hadde stillinger innen helse og sosialsektoren. Yrkesmessig tilknytning har endret seg lite fra 1989 til 2001. Et stort vedvarende problem er at det har vært få kvinnelige representanter, i 1997 utgjorde kvinnene ca 30% av det totale antallet.

Sametingets virksomhet omfatter et stort antall enkeltsaker og politikkområder. Fra Stortingets side ble det ikke lagt noen begrensninger på hva det samiske parlamentet skulle sysle med da Sameloven ble vedtatt i 1987. Reindrift er som ventet en av saksområdene, og drøftes i regelen en gang i året, men målt i antall debatterte enkeltsaker er fiske - i fjord og hav - en av de store gjengangerne. Debatten om retten til land og vatn har pågått over svært lang tid - lenge før Sametinget så dagens lys. Utenfor Sametinget og de samiske miljøene har misforståelsene av hva dette begrepet betyr florert. Kort formulert handler dette om område- rettigheter og er ikke stort mer dramatisk enn at man i Sør - Norge har fjellstyrer og allmenningsområder med en viss grad av lokal og regional styring.

Likestilling er - ikke uventet - en av gjengangerne i debatten. De aller fleste ser viktigheten av at kvinnene får mer innflytelse i så vel de samiske lokalmiljøene som i de representative foraene. Andre saker som det fokuseres på er skole, utdanning og forskning, samisk språk, samisk kultur, media, helse- og eldreomsorg.

NSR har - fra valg til valg - hatt tilbakegang, og mistet innflytelse. I 2001 måtte NSR alliere seg med Senterpartiet, Sørsamelista, Samefolkets parti og lista Samer i Sør- Norge for å beholde taburettene. Tilsvarende har Arbeiderpartiet hatt framgang og vunnet flere nye representanter. I 2001 fikk NSR 14 representanter, Arbeiderpartiet 13, Senterpartiet 3 og Samenes Valgforbund 2. Resten av listene oppnådde bare en representant hver. Hvor vidt det blir " regjeringsskifte " etter valget i 2005 er imidlertid et åpent spørsmål.

Helt fra første stund har Sametinget lagt vinn på å framstå som et seriøs representativt organ. At enkeltrepresentanter ikke har vært like seriøse er en helt annen sak. Da " utdanningsskade - liderne " invaderte sametingssalen i mai 2004 var det i stor grad en enkelt representant som trakk i trådene. Slik oppførsel blir imidlertid ikke sett på med blide øyne av møtelederskapet, og av og til kan klubba bli brukt for å understreke alvoret. En liten anekdote illustrerer dette:

En representant for Arbeiderpartiet fra en av Finnmarkskommunene gikk på talerstolen og uttalte blant annet følgende: " Nu blei æg glad, så glad at æg fekk løst tel å sitere hain Artur Arnsen; du mor, du mor du helvedes mor ". PANG sa det, da møtelederens klubbe ble slått i bordet.

En annen historie: En representant for Samenes Valgforbund var opptatt av å sette søkelyset på kystfiskernes kår i Finnmark. Han var klar over at benevnelser på svovelluktende oppholdssteder ikke ville bli tolerert, og uttalte fra talerstolen at kystfiskerne ikke hadde større sjanse enn et hoik i Hades. Hades var som kjent de gamle grekeres navn på dødsriket, noe møtelederne muligens ikke var klar over. Representanten for Samenes Valgforbund fikk ikke smake klubba.

Det er et stort problem for opposisjonen at det tradisjonelt bare har vært flertallets innstillinger med påfølgende vedtak som har blitt oversendt til Kommunaldepartementet - det departementet i Norge som behandler samiske spørsmål. I enkelt saker har motsetningene mellom posisjon og opposisjon vært harde, men at det har vært ulike meninger har ikke gått fram av den informasjonen som er blitt oversendt sentralmyndighetene og media.

Sjøl om motsetningene i plenumssalen kan være temmelig harde - ikke minst mellom Arbeiderpartiet og NSR - så er nettopp disse to store gruppene tydelige når det gjelder å ivareta Sametingets anseelse. Og når debatten er over for dagen legges konfliktstoffet vekk, da er det om å gjøre å ta vare på det vennskapet som er der - på tvers av partigrensene.

20/05/2005

Sametingsvalget 2005 - Tredje og avsluttende artikkel

Leif Elsvatn

Da Samerettsutvalget skulle ta stilling til hvilke kriterier som skulle gjelde for retten til å stå i det samiske manntallet endte man opp med to hovedkriterier.
     1. Et objektivt kriterium - språkkriteriet.
     2. Et subjektivt kriterium. At den enkelte føler seg som same.

Opprinnelig var lovteksten utformet slik at den enkelte, minst en av foreldrene eller en av besteforeldrene måtte ha samisk som heimespråk for å kunne kreve seg innført i samemanntallet. Seinere ble dette endret, slik at det også omfatter en eller flere av oldeforeldrene. Det betyr at NN kan skrive seg inn i manntallet dersom hans eller hennes oldemor har hatt samisk som heimespråk.

Hvorfor språkkriteriet ?
Når man valgte å bruke språket som det viktigste kjennemerket på hvem som er same skjedde det med bakgrunn i en lang og særdeles utrivelig forhistorie:

På slutten av 1800- tallet fattet mange forskere i Europa interesse for den såkalte sosial-dawinismen. Darwins oppfatning var - som kjent - at den biologiske evolusjonens viktigste drivkraft var artenes kamp for tilværelsen. De som vedkjente seg sosialdarwinismen mente at teorien om lågtstående og høgtstående arter også kunne overføres til menneskene - noen mennesker hadde oppnådd et høgere utviklingsnivå enn andre.

Blant noen antropologer i Norge og Skandinavia for øvrig oppsto teorien om det nordiske mennesket. Denne " rasen " var den mest framskredne i verden. De fysiske kjennemerkene var lang kropp, lyst eller blondt hår og lang skalle. Den lange skallen var et helt sentralt kjennetegn - og sto i motsetning til kortskallen som representerte et lågere nivå i utviklingen, mente man. De fleste samer var kortskaller - noe som også kjennetegnet mange vestlendinger.

Rundt 1920 begynte ekteparet Alette og Kristian Schreiner - begge medisinere - å interessere seg for antropologien. I utgangspunktet delte de mange av de oppfatningene som sosial- darwinistene hadde forfektet. Kristian Schreiner samlet inn et stort antall skjelletter og hode-skaller fra hele landet. Disse ble målt, avfotografert og kommentert i de bøkene som forskeren gav ut. Alette Schreiner samarbeidet nært med sin mann, og det er god grunn til å anta at de hadde felles meninger. Hun gjorde feltundersøkelser bl. annet i Tysfjord der samene i området ble omhyggelig gransket for, om mulig, å finne fysiske særegenheter.

På 1930- tallet hadde rasistiske ideer en viss innflytelse. Noen av de som trudde på disse ideene sluttet seg til NS - og ble nazister. Ekteparet Schreiner holdt seg imidlertid borte fra denne bevegelsen, og de ble etter hvert mer og mer skeptiske til sine egne hypoteser om raseulikheter i Norge og Norden for øvrig.

Etter krigen kastet Kristian Schreiner kortene. Han avviste at det fantes noen nordisk rase. Den særegne kranietformen som man hadde oppfattet som det fremste kjennemerket på en slik rase var tvert i mot var et produkt av raseblanding - over svært lang tid.

I 1947 ble Johan Torgersen tilknyttet Anatomisk Institutt. Han fortsatte å forske på de samiske hodeskallene som Schreiner hadde samlet inn. I 1968 kritiserte han ideen om en egen samisk urtype i artikkelen "The origin of the Lapps ", og hevdet at forskningen indikerte at samisk kultur hadde oppstått innenfor biologisk hetrogene befolkninger.

Konklusjon.
Konklusjonene ligger oppe i dagen: Det finnes ikke noen nordisk rase - og - det finnes heller ingen egen samisk rase. Men det finnes to opprinnelige folk i Norge; nordmenn og samer. Disse folkene har ulike språk, ulik kultur, historie og - til dels - ulike næringer.

Forskerne mener i dag at de to etniske hovedgruppene i Nord Norge oppsto en gang i det siste årtusen før Kristi fødsel. De østlige fangstfolkene " valgte " å bli samer, mens de vestlige folkene "valgte" å bli germanere eller skandinaver. I begge tilfeller var det økonomiske motiver som lå bak disse valgene. Det vil føre for langt å redegjøre for disse forsknings-hypotesene, men de som er interesserte kan lese mer i Samenes historie fram til 1750, forfattet av Lars Ivar Hansen og Bjørnar Olsen - begge professorer ved Universitetet i Tromsø.

Vil den samiske kulturen eksistere i framtida?
Skal den samiske kulturen overleve - i Norge og nordområdene for øvrig - er det helt nødvendig at flere slutter rekkene og skriver seg inn i samemanntallet. Svært mange mennesker på Helgeland har lovfestet rett til å gjøre det.

Prosedyrer for innskriving.
Den som ønsker å skrive seg inn i manntallet må gjøre det før den 31 mai dette år. Skjema for innskriving foreligger på internett - og kan hentes ut fra Sametingets heimeside - eller kan fåes i papirutgave ved henvendelse til valgstyret i den enkelte kommune. Dette oversendes Sametinget før fristen.

11/04/2005

Reis til Riddu Riddu festivalen i Kåfjord til sommeren

14. - 17. juli

ÅST skal til sommeren delta på Riddu Riddu festivalen med
teaterstykket VAAJESH GAALTIJE - EVENTYRKILDEN
Nordland Teater er med som teknisk arrangør.

Billettpriser 2005
Billettype  -    Dato  -    Pris
Festivalpass (14.-17.07) 850 NOK
Festivalpass (15.-17.07) 750 NOK
Dagsbillett 14.07 300 NOK
Dagsbillett 15.07 450 NOK
Dagsbillett 16.07 450 NOK
Barnefestival (12.-15.07) 350 NOK
Dagsbillett barn 50 NOK
Familiepass (2 vokse + 3 barn)* 1600 NOK
Familiepass (1 foreldre + 3 barn)* 950 NOK
* Familiepass inkl billett til barnefestivalen.

Les alt om Riddu Ruddu 2005. Festuvalen passer utmerket for familier med barn.

Les alt om dette på festivalens hjemmeside: http://www.riddu.com

20/03/2005

Teaterstykket "Vattufall" var i Varntresk 19. mars

ÅST Sverige med teaterstykket "Vattufall", som handler om den svenske vannkraftutbyggingen, var i Varntresk 19. mars.
Alle benkeradene var fulle og de som er noe eldre og husker tilbake til denne tiden, kunne ikke unngå å kjenne seg igjen.
Situasjonen og temaet var temmelig likt i vårt distrikt - Hemnes, Rana, Hatfjelldal og ganske sikkert i andre områder også.
Teaterstykket har tidligere mottatt kjempefin kritikk og den blir ikke noe mindre med dette.

Jeg var barn på denne tiden, men selv jeg husker at ikke alt gikk helt etter "boken".
Jeg har ofte vært å fisketur både i Tustervatnet og i Stormyrbasenget der det var milig å se "ned" i vannet på gamle grunnmurer og veier.

Jeg tenker i denne sammenheng ofte på en amerikansk film med norsk navn "Picknic med døden" som omhandler samme tema.

Agnar

02/03/2005

Litt statistikk om vår hjemmeside

 

Vår hjemmeside er selvsagt ikke den mest besøkte,

men i gjennomsnitt besøker ca. 8 personer vår side hver dag.

I tabellen til venstre ser du at det ikke bare er helgelendinger som er på besøk - de kommer fra hele verden.

Det er faktisk like mange fra Kina som er innom vår side som der er fra Tyskland? Ikke vet jeg om Kineserne skjønner hva som står på siden, men det kan jo være at Kinesere kan mye norsk?

Det er heller ikke verst at USA har like stort besøkstall som Finnland og Danmark tilsammen.

Naturlignok vil Umesamene i Sverige besøke siden, ettersom vi har god kontakt ned dem, og bedre vil kontakten bli.

Uansett er det innholdet på siden som avgjør om det er interessant å besøke den. Derfor oppfordres alle til å komme med inspill til nye tema eller nyheter på siden.

28/02/2005

I kveld ovarvar vi forestillingen

VAAJESH GAALTIJE - EVENTYRKILDEN i Aulaen på Hemnesberget

Jeg er ingen teaterkritiker, men dette var en flott forestilling. Etter det jeg hører av andre, var dette meget bra, og jeg er enig. Det som gav meg noe var at jeg kunne høre og se fremstilling av gamle samiske "sagn" figurer og hva de kunne gi. Jeg håper andre kan komme med en bedre kritikk enn meg. Det var også gledelig at aulaen var fullsatt og at det var kommet en busslast fra Sameskolen / ÅST i Tärna for å overvære forestillingen.

Under forestillingen lærte Rovhtege oss å telle til 10 på sørsamisk.
Ordene uttales som de skrives.
1 Akte - 2 Gøøkte - 3 Golme - 4 Njielije - 5 Vijhte,
6 Govhte - 7 Tjijhtje - 8 Gaektsie - 9 Uktsie - 10 Luhkie

08/02/2005

SAMENES NASONALDAG - 6. februar 2005 © Eli Karin Vandbakk

Som de fleste forhåpentligvis vet etterhvert, så er 6. februar nå en merkedag her i nord, nærmere bestemt i Norge, Sverige, Finland og Russland. I 1992 ble det nemlig bestemt at dette skulle være Samefolkets Dag. Hemnes Samiske Forening feirer denne dagen hvert år med et arrangement som er åpent for alle, og som ambulerer mellom tettstedene i kommunen. I år var det Hemnesberget sin tur. Først var det gudstjeneste i kirka seint på ettermiddagen, - et arrangement som var godt besøkt og som naturlig nok hadde samiske innslag, i tillegg til sang ved Finneidfjord Blandakor.

Deretter ble også aulaen på det nærmeste fylt av folk både fra hele kommunen og utenfra. Her ble det kaffesalg og kulturinnslag. Leammuide Bieret Ravdna fra Sørsamisk Teater framførte dikt og joik. Hun hadde også instruert framførelsen av en samisk legende om edderkoppen som hellig dyr for samene. Fem unge gutter viste fram dette på en fengende måte med musikk og dans.
I og med at Samefolkets Dag ikke tilhører bare Norge, kan det være naturlig med besøk landene i mellom. Denne gang hadde Hemnes besøk fra Sverige. Henrik Barruk, som er en glødende forkjemper for samisk språk og kultur, holdt tale for dagen. Han snakka blant annet om dette med å erkjenne hvem man er og hvor man kommer fra, noe som for mange har vært avgjørende for å kunne leve et fullverdig liv videre. Han understreka også de, etter hans mening, unike mulighetene vi har her i Hemnes/Rana til å være forbilder når det gjelder fredelig sameksistens mellom kulturer. Historien her har vist at dette er mulig, mente han. Til slutt underholdt Lars Johan Jonassen fra Târna med sang, gitarspill og joik.

Det mange kanskje var mest spente på, var likevel å få se det nye sidealteret til Hemnes kirke. Dette var nå utstilt i aulaen, og viste seg å være et fargerikt, spennende og meget vakkert stykke kirkekunst. Det består av et alter laget av Ivar Larsen, alterduk med samiske motiver laget av Anne Grete Langseth, og lysestaker og blomsterskål laget av Jørn Langseth, - alle fra Hemnesberget. Dette skal plasseres bakerst i kirka, der noen av benkene ble fjernet under restaureringa for et par år siden. Tanken er at dette området skal benyttes ved mindre samlinger. Sokneprest Harold Holtermann presenterte dette nye og spesielle inventaret i kirka, som i følge hans undersøkelser er det første eksemplet i landet på at samisk kultur er direkte integrert i kirkerommet. Han sa seg svært glad for å endelig kunne vise at det samiske miljøet her i området også er og lenge har vært en del av kirka. Og han så ikke bort fra at dette tiltaket vil bli et eksempel til etterfølgelse andre steder, da tilbakemeldinger kunne tyde på interesse for det.

18/01/2005

Hemnes Samiske Forening takker våre sponsorer:

RANA TREVAREFABRIKK AS i TRENOR-gruppen, Rana Plast AS, NORDIC COMFORT PRODUCTS og Sparebanken Rana
for all støtte som gjør det mulig for oss å gjennomføre en verdig feiring av samefolkets dag - 6. februar.

Som gjenytelse vil vi vise deres logoer med linker i banner på vår side.

17/01/2005

Nå anbefales alle å laste ned Adobe Acrobat Reader. (Programmet er gratis å laste ned.)
Det for at du skal kunne lese dokumenter på vår side i det såkalte "pdf"-formatet (portable document format).
De aller fleste har dette fra før, det er det samme programmet som benyttes for å lese / skrive ut kontoutskrifter fra banken.
Dette gjøres spesielt for at det skal være enkelt å kunne skrive ut, og ikke minst at dokumentet er skrivebeskyttet i de tilfellene
HSF ikke har opphavsrett til dokumentet.

        Her finner du Adobe Acrobat Reader, og det anbefales at du laster ned versjon 6.01 - den er ca 10Mb.

Det som er kommet i "pdf"-format er:
- Leif Elsvatns artikkel om "Plan for samisk kulturvern på Helgeland".
- Innmeldingsskema i same MANTALLET
- Saemiej laavlome - Samefolkets sang - som du finner under det samiske flagget.

Etterhvert vil det komme flere dokumenter i dette formatet.

12/01/2005

Årsmøtet 2005 ble avholdt 11. januar kl. 19:00 på Bjerka skole.
Det var ingen saker som var berammet til årsmøtet.
Valgresultatet kan sees under "styret/kontakter" til venstre i menyen.
Styret vil konstiture seg senere, og da vil de forskjellige verv komme under "styret" til venstre.
Godkjent årsberetning, regnskap og budsjett 2005 sendes medlemmene i posten.

Beklageligvis har ikke alle som ønsker å vær medlem betalt sin medlemskontingent i 2004.

Det var 15 medlemmer som ikke betalte kontingenten i 2004.
Foreningen oppfordere alle til å betale sin kontingent,
da det er meget viktig i forbindelse med hvilken økonomisk støtte vi kan få fra det offentlige!