Samefolkets dag - 6. februar

Noen sier også "Samenes nasjonaldag"

Den 15. Samekonferansen 1992 har valgt 6. februar som Samenes nasjonaldag. Dette valget begrunnes med samenes påkjennelser i samfunnet på begynnelsen av 1900‑tallet. Det første samiske fellesmøte ble holdt i Trondheim 6.2.1917, og da begynte samer fra mange områder et samarbeid om forskjellige saker.

Året 1917 var over 100 samer samlet i Trondheim. Det var både sør- og nordsamer fra hele Norge, samt samer fra Sverige. Sørsamene hadde hatt møter før dette og de hadde også sameforeninger, men møtet som ble holdt 6.2.1917 ble Samenes første landsmøte, hvor bl.a. nærings‑ og utdanningssaker ble behandlet. Den virksomme sørsamen Elsa Laula Renberg, som opprinnelig var fra Sverige men gift i Norge, var leder på dette landsmøte. På grunn av Renbergs grundige arbeid er dette møtet blitt grunnlaget for Samenes nasjonaldag, hvor samene som et folk begynte et samarbeid utover landenes grenser for å fremme sine rettigheter.

Samene i Norge og Sverige forsøkte å fremme samesaker gjennom aviser og sameforeninger. Samenes gamle samfunnsorgan ‑ siida ‑ var allerede på 1800tallet oppløst, slik at arbeid i sameforeningene var en naturlig utvikling. Også landenes fornorskningspolitikk overfor samene hadde startet en motstand. Elsa Laula reiste rundt nordpå og fikk da i gang et godt samarbeid med sjøsamene, hvor fornorskningspolitikken hadde vært hardest.

I begynnelsen av dette århundre påbegynte man i Sverige en segregasjonspolitikk, hvor kjennetegnet ble ordtaket «lapp skall vara lapp. Med dette mente man at samene skulle forbli naturfolk og resultatet av denne politikken ble en deling av reindriftssamer og andre samer. Grunnlaget for strid ble beiteområdene, men samene fikk ikke bruke jorda til annet enn reindrift, selv om man betalte skatt for beiteområdene.

Elsa Laula skrev i 1904 et forsvarsskriv «Inför lif eller död?» <liv eller død), hvor hun presiserte hvor viktig det er for samene å grunnlegge samiske foreninger, for på denne måten overvåke fremmingen av samiske næringer og nasjonalutvikling. Hun ble godt mottatt av samene og av siviliserte folk i hovedstaden. Aviser i Nord‑Sverige skrev at Laula og hennes medsammensvorne ikke representerte samene, men at de er løgnere. Det var motstand på lokalplan da også, på samme måte som i dag.

Samenes entusiasme med organisasjonsarbeid i begynnelsen av 1900‑tallet var veldig aktiv. Selv om arbeidet ble nedlagt på grunn av myndighetene, er valget av 6. februar som Samenes nasjonaldag godt begrunnet.

Mer informasjon om dette bl.a. i følgende bøker

S. Aikio: Olbmot ovdal min, ss. 196 - 228.

A. Solbakk: Sápmela„„at; Sari People; Samene

K. Nickul: Saamelaiset kansana ja kansalaisina.

Dette materialet er hentet fra boken:

Peder Bogen – Tapir Forlag 1997 – ISBN 82-519-1249-0

”Samenes første landsmøte 6. – 9. februar 1917”

TILBAKE